Herrekollektivet

Den onde munken som herjet hitlistene i 1978

Jeg husker det godt, det var i musikktimen i 4. klasse. Det var den dagen i måneden da pinlige blokkfløyteforhør skulle erstattes med elevenes valgfrie platespilling. Den tyske discogruppa Boney M, som akkurat hadde utgitt sitt tredje album, Nightflight to Venus, var brennhete og et naturlig førstevalg. Der kom de på rad og rekke, Rivers of Babylon, Brown Girl in the Ring, Daddy Cool og… Ra-Ra-Rasputin,– lover of the Russian Queen. Tekstene gled som oftest fort forbi, og betydde som regel lite, men… denne Rasputin slapp ikke helt taket. Var han bare en fiktiv figur eller hadde teksten rot i virkeligheten?

Historietimene, eller O-faget som det den gang het, ga ikke svar. Vi lærte knapt nok historiens store linjer og sjelden detaljer eller årsaker. Om våre naboer i øst lærte vi lite annet enn at de var kommunister og hadde fostret en skrekkelig despot. Noen hadde hørt om tsaren, men for de fleste ga tittelen bare assosiasjoner til et fjernt kultivert rike og en verden fyllt med gull og glitter.

Siden midten av femtenhundretallet hadde Russland vært et enveldemonarki, der tsaren (keiseren) hadde uinnskrenket makt. I 1894 tiltrådte Nikolaj II tronen i keiserdømmet. Nikolaj var en svak autoritet med liten politisk interesse, men var sterkt religiøs og hadde en klar overbevisning om sitt guddommelige kall som enehersker over det russiske folk. Nikolaj levde med sin familie i ufattelig rikdom, på alle måter fjernt fra sitt fattige folk. Som sine forgjengere styrte han landet med brutal hånd. Enhver motstand mot regimet ble møtt med sanksjoner, og misnøyen i det kuede folket var økende.

Tsar Nikolaj med familie og kosakksoldater i 1916

I samtidens Sibir, langt unna palassenes gullbelagte saler, vokste bondesønnen Grigorij Jefimovitsj opp. Allerede fra barndommen var Grigorij overbevist om sine overnaturlige og helbredende evner. Etter å ha kommet på kant med loven, søkte Grigorij tilflukt i et kloster der han fikk sin religiøse oppvåkning. For å oppnå åndelige renselse la Grigorij ut på flere pilegrimsreiser. Det var under disse reisene han utviklet sin egen religiøse lære, som i korte trekk gikk ut på at mennesket måtte synde av fri vilje for deretter å føle sterk anger. Gud frelste bare de som angret oppriktig. Mennesket måtte hengi seg til det forbudte og det var ingen grunn til å være måteholden, verken med alkohol, vold eller seksuelle adspredelser. Selv levde Grigorij som han lærte – et utsvevende liv fylt med rus, vold og overgrep. Derav kallenavnet RasputinDen utsvevende.

Pokrovskoe. Rasputins hjemby i SibirRasputin med barna Maria, Varvara og Dmitri på starten av nittenhundretallet  

Samtidig hadde mystikk og spiritisme en sterk posisjon i St. Petersburgs finere kretser. Regentparet var, som folk flest, sterkt troende og omgikk ofte hellige menn i den tro at de kunne påvirke hendelser på slottet på en positiv måte. Vismennenes overnaturlige krefter mente regentparet å ha fått verifisert i forkant av fødselen til tronarvingen, Aleksej.

På begynnelsen av århundret hadde ryktet om en mystiker med overnaturlige evner nådd St. Petersburg, og i 1905 ble Rasputin, av høytstående religiøse beskyttere, introdusert for tsaren og tsarinnen. Senere samme år oppsto en fortrolig kontakt mellom Rasputin og regentparet. Hans uflidde ytre, med fett hår, skitne klær og en eim av svette ble ansett som et tegn på at han var uspolert og derfor tett på Gud. Rasputin fikk i løpet av kort tid et svært nært forhold til tsarinnen og ba for tronarvingen som led av en sjelden blødersykdom. På mirakuløst vis lindret bønnene guttens lidelser. Tsarparet var overbevist av Rasputins evner og at han kjente guds vilje. Gradvis fikk Rasputin større og større innflytelse også i politiske spørsmål, og hans forhold til tsarinnen ble antatt å være også av fysisk art.

En ung Rasputin med samtidige munker  Rasputins drapsmann, Prins Felix Yusupov

I datidens Russland var det en gjengs oppfatning at det var tsarinnen og Rasputin som tok de viktige politiske avgjørelser og i realiteten styrte landet. Selv om Rasputin var svært populær hos store deler av St. Petersburgs kvinnelige overklasse, var folk flest og tsarens nærmeste krets overbevist om at Rasputin var djevelen i menneskeskikkelse. Som følge av hans sterke posisjon ved hoffet, ble St. Petersburg i samtidens dagligtale ofte omtalt som ChertogradDjevelens by. For døve ører rapporterte tsarens nærmeste om Rasputins usmakelige livsstil med voldtekt, omgang med prostituerte, fyll, bestikkelser og vold som hverdagsingredienser.

Under første verdenskrig led, som følge av dårlig intern styring og økonomiske forhold, Russland enorme tap. Det ulmet i folket og revolusjonen var på vei. Tsarens nærmeste klandret Rasputin for Russlands økende problemer og en snarrådig gruppe konservative adelsmenn, med prins Felix i spissen, gikk til verks for å kvitte seg med Rasputin og rehabilitere tsaren.

Voksfigurer av prins Felix og Rasputin i rommet der Rasputin ble forsøkt dreptLiket av Rasputin etter det ble hentet opp av Neva. Et tydelig kulehull kan sees i pannen

Omstendighetene rundt Rasputins død er mye omtalt og myteomspunnet. Etter å ha overlevd flere drapsforsøk gikk ryktene om hans udødelighet. I desember 1916 ble han lokket i et middagsselskap der han etter sigende skulle møte tsarens niese. Det er ulike beretninger om hva som faktisk hendte den natten, men i følge prins Felix egne nedtegnelser, er det er antatt at kombinasjonen forgiftet mat, pistolskudd og brutal vold med slagvåpen, omsider tok livet av den ”udødelige” munken. For å forsikre seg om at han ble borte for godt ble, iht. enkelte kilder, kjønnsorganet, som hadde blitt et symbol på hans perverterte livsstil, avskåret og kroppen bundet på hender og føtter før den ble dumpet i elven Neva. Da liket kort tid etter ble funnet flytende i et hull i den isbelagte elven, var hendene frie og tauet brutt opp. Rasputin var seiglivet men omsider død.

Tsarfamilien fotografert ved verdenskrigens utbrudd i 1914

Rasputins død kom for sent til å redde tsarfamiliens renommé. Hungersnød, økonomisk og politisk krise, styrket de opprørske kreftene som etterhvert også fikk hæren på sin side. Tsaren abdiserte mars 1917, og ble sammen med tsarinnen og deres 5 barn henrettet året etter. I ettertiden har det versert en rekke historier rundt tsarfamiliens brutale død. Funnet av levningene av tsarekteparet og 3 av deres døtre skapte grobunn for teorier om at tronarvingen Aleksj og en av hans søstre unnslapp døden. Til tross for at en rekke personer i etterkrigstiden har hevdet at de er tsarens datter, Anastasia, er nå tsarfamiliens gåte løst. Benrestene som ble funnet i Uralfjellene i 2009 tilhørte Aleksj og hans søster.

Rasputins reise fra Sibirs bondeland til å bli en av Russlands mektigste menn er vanskelig å forstå. Hvordan kunne den ustelte mannen med den perverterte livsstilen oppnå en slik posisjon?

Om Rasputin virkelig hadde overnaturlige evner får vi aldri svar på, men et gufs fra den uhyggelige aura han omga seg med, fikk verden oppleve i 2010. På samme dag, i samme by, 94 år etter, ble Boney Ms vokalist Bobby Farrell funnet død på sitt hotellrom, kun få timer etter at han, utkledd som Rasputin, under en konsert i St. Petersburg, hadde fremført den rasputinkritiske bestselgeren fra 1978.

Kanskje var dette Rasputins siste hilsen fra graven.

For spesielt interesserte kan nevnes at ”Rasputins” avskårete kjønnsorgan kan beskues i et glassmonter på erotisk museum i St. Petersburg, og at Rasputins liv har vært gjenstand for en rekke bøker og filmer, senest aktuell i Warner Brothers filmatisering med Leonardo DiCaprio i hovedrollen. Av mer hjemlige innslag kan nevnes barnefilmen fra 2015 med den fengende tittelen Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin.
Bobby Farrell kledd i Rasputinkostyme under en opptreden på 80-tallet

 

Foto: Alamy Stock Photos, Creative Commons

LEAVE A COMMENT