Herrekollektivet

Dresden – Elbens Firenze

Den tyske filosofen Johann Gottfried Herder uttalte på begynnelsen av 1800-tallet at det å gå inn i Dresden var som å gå inn i historien. Byen hadde praktfulle byggverk, anerkjente kunstinstitusjoner og mengder med kunstskatter fra noen av Europas største kunstnere. Frauenkirche med sin enorme kuppel var synlig fra alle hold, og på samme måte som Firenze er knyttet til elven Arno er Elben en viktig del av Dresden. Herder kom til å bemerke likhetstrekkene mellom disse byene, og heretter har Dresden blitt kalt Elbflorenz –Elbens Firenze.

Slottet med Hausmansturm fra 1400-tallet

Dresden hadde noen av Tysklands fineste eksempler på renessansearkitektur, men det var mot slutten av 1600-tallet, da August der Starke av Wettinerslekten ble kurfyrste av Sachsen, at Dresdens storhetstid virkelig begynte. Han må, foruten å ha vært en dyktig regent, også ha vært en kunstnerisk begavelse. Han visste å samle de rette kunstnerne og arkitektene, og sammen planla de fremtidens Dresden med sine praktfulle bygninger og barokke akser. Inspirasjonen kom utvilsomt fra Frankrike og Italia, men i Dresden lagde man sine egne tolkninger av barokken som har fått betegnelsen Dresdenbarokk. Frauenkirche, Zwinger, Katolische Hofkirche, Japanische Palais og Schloss Pillnitz er bare noe få eksempler. Jaktslottet Moritzburg er kjent som kongeslottet i ”Tre nøtter til Askepott” (Der er også kostymene fra filmen utstilt).

Jaktslottet Moritsburg fra 1546, ombygget av Daniel Pöppelmann i 1723-33

Man kjente til porselenet fra Kina, men man visste ikke hvordan det ble tilvirket. I Dresden på slottet Belvedere forsøkte de å fremstille gull. Det lyktes de ikke med, men ved en ren tilfeldighet klarte alkymisten Johan Friedrich Böttger i 1710 å fremstille porselen. Metoden ble holdt hemmelig, og porselenproduksjonen ble en stor eksportartikkel.

Der Zwinger tegnet av Daniel Pöppelmann. Bygget 1709-1719. Til høyre ses Gemäldegaleri Alte Meister av Gottfried Semper ferdigstilt i 1855.

August der Starke døde i 1733 som en forspist tykk mann av sukkersyke, og selv om hans sønn hadde like stor interesse for kunst ble ikke hans periode like lykkebringende for Dresden. Han brukte enorme summer på å investere i kunstskatter, og dette førte til at statskassen etter hvert ble tom. Da prøysserne inntok byen under 7-årskrigen i 1760 var Dresdens storhetstid omme. Dresden ble utsatt for bombarderinger og ødeleggelser.

Dresden Neumarkt av maleren Bernardo Bellotto ca. 1750.

Bygningene som den gang ble gjenreist ble ikke i like stor grad utsmykket som tidligere. Fasadene ble enklere, og utsmykkingen kunne like gjerne bare være påmalt. Likevel ble byen mer helhetlig i sitt uttrykk enn før. Alle nye hus fikk mansardtak, samtidig som man sørget for å rive mange av de gammeldagse renessansegavlene. Dresden fremsto som et helhetlig kunstverk i rendyrket høybarokkstil.
Dresden ble etter hvert et synonym for kvalitet, og byen virket som en magnet på kunstnere opp gjennom tidene. Det er i første rekke musikk, arkitektur og billedkunst som forbindes med Dresden. Byen ble kalt den tyske romantikkens kulturelle høyborg. Av komponister fra denne epoken som har bodd og virket i Dresden kan nevnes Robert Wagner, Robert Schumann og Carl Maria von Weber.

Abtei ei Eichwald (Kloster i eikeskog), maleri av Caspar David Friedrich (1810).

Av malere er det i første rekke Caspar David Friedrich som utpeker seg, men i denne sammenhengen må vi ta med oss vår egen store norske maler Johan Christian Clausen Dahl eller J. C. Dahl som vi sier. Disse to ble gode venner og hadde hver sin etasje i et hus på adressen Elbestrasse, som ble en viktig kunstinstitusjon. De hadde på mange måter samme oppfatning om kunst, men resultatene ble likevel svært forskjellige i uttrykk. Det hadde uten tvil sammenheng med deres lynne. Friedrich var melankolsk og dyster, men Dahl malte lettere og lystigere.
Dahl kom til Dresden i 1818, og der ble han til sin død i 1857. Han var, og er ansett som en stor kunstner i Dresden, og han ble æresprofessor ved kunstakademiet. Han reiste på lange turer i Norge og i Europa, men han lagde bare skisser på reisene. Litt rart er det derfor å tenke på at all vår tidlige nasjonalromantikk ble til i hans atelier i Elbestrasse.

Dresden i måneskinn, maleri av J. C. Dahl (1839)

Ibsen satte også sine spor i Dresden. Han var ikke fornøyd med nivået på teatrene, men han var en hyppig gjest i Literarischer Verein zu Dresden. Dette var en sammenslutning for kunstnerisk og litterært dannede menn. Han skal ha klagd på den stive ølprisen i byen, men likevel ble han boende der i syv år.
Det sies at større norske byer likner på tyske byer, og det er ikke så rart da nesten alle norske arkitekter ble utdannet i Tyskland på slutten av 1800-tallet og frem til krigen. Mange av disse fikk sin utdannelse nettopp i Dresden. I det hele tatt var det mange nordmenn som studerte i Dresden da deres skoler var svært anerkjente.
Siden 1760 fikk Dresden være mer eller mindre i fred. Den ble spart for ødeleggelser, og byens forskjellige epoker kunne leses av byens struktur. Middelalderens kjerne, den barokke bebyggelsen med sine markante akser og villastrøkene som ble så populære på 1800-tallet. Velstående mennesker kom fra Storbritannia, Russland og USA for å oppleve dette unike europeiske kunstsenteret. Omkring år 1900 bodde det mer enn 10 000 velstående utlendinger her som fikk bygget sine egne villaer og kirker. Velstående tyskere fra andre byer, som f. eks München, kunne også investere i en villa i Dresden.

Dresden i måneskinn, maleri av J. C. Dahl (1839)

Da 2. verdenskrig brøt ut var det ingen av innbyggerne som i sin villeste fantasi kunne forestille seg hva denne fredelige byen skulle komme til å bli utsatt for. Byen lå midt i Tyskland, og krigen var for de fleste noe som slett ikke angikk dem. Dresden hadde ingen tungindustri, og foruten jernbanestasjonen var ikke byen noe militært mål. Da fem og et halvt år var gått var byen fremdeles så godt som uberørt av krigens herjinger.

Natten fra 13. til 14. februar 1945 ble Dresden utsatt for historiens hittil største luftangrep. Under kodenavnet Chevin ble byen bombet sønder og sammen under 3 massive angrep hvor det vekselsvis ble sluppet sprengbomber og brannbomber. Den dag i dag er det heftige debatter hvorvidt dette var nødvendig eller ikke. Byen var full av flykninger fra Schlesien, og det var ikke tilstrekkelig med tilfluktsrom. Alle brannene som oppsto forenet seg etter hvert til å bli en kjempebrann – Feuersturm. Den slukte all oksygen og alt og alle som befant seg i nærheten. Mer enn 25 000 mennesker ble flammenes ofre. Flere tyske byer ble like ødelagt som Dresden, men ingen ble så til de grader tilintetgjort bare i løpet av en natt og i krigens tolvte time.

Det ikoniske fotografiet av Dresden fra rådhuset i 1945

Dette var til da tidenes største bombeangrep med konvensjonelle våpen. 15,5 kvadratkilometer ble praktisk talt jevnet med jorden. Til sammenlikning ødela atombomben i Hiroshima 10,0 kvadratkilometer. I tyske aviser ble det skrevet at Dresden hadde opphørt å eksistere.
I ettertiden er det blitt sagt at Dresden ble ødelagt to ganger. I tillegg til bombingen under 2. verdenskrig, ble gjenoppbyggingen i DDR-tiden en katastrofe. Mye av det som kunne ha vært reddet ble sakte men sikkert jevnet med jorden. Det var ikke nødvendig å ta hensyn til de gamle tomteinndelingene. Dresden skulle gjenoppstå som en mønsterby etter DDR idealer. Dresdens sentrum, som hadde vært noe av det mest urbane man kan forestille seg, ble omgjort til en grønn lunge som skulle strekke seg fra jernbanestasjonen og helt ned til Elben (Pragerstrasse – Schloss-strasse). Langs dette parkdraget ble det bygget store moderne praktbygg som brøt fullstendig med den gamle skalaen. Bruddet med fortiden var et faktum. Kunsthistorikerne uttalte at fra Dresdens storhetstid eksisterer knapt fragmenter av fragmenter.

Pragerstrasse – byens store praktgate fra DDR-tiden

Etter Tysklands gjenforeningen i 1990 samlet noen prominente personligheter seg i Dresden. De lagde en appell til verden: ”Ruf aus Dresden” – Ropet fra Dresden. De ønsket i første rekke å få gjenoppbygget Frauenkirche som hadde ligget som et minnesmerke for bombingen. Frauenkirche var byens sjel, og Dresden kunne aldri mer bli Dresden uten denne kirken. Ropet ble hørt, og penger strømmet inn fra hele verden. Kirken, som er en arkeologisk rekonstruksjon, ble gjenreist på rekordtid og sto ferdig ett år før byens jubileum i 2006. Etter hvert ønsket man å gå lenger en bare å gjenreise dette monumentalbygget. Selskapet for Dresdner Neumarkt ble dannet i 1999. Utrettelig har de arbeidet for å gjenskape et lite område av Dresden slik Dresden en gang var.

Frauenkirche tegnet av George Bähr. Opprinnelig bygget 1726-43.

Det diskuteres heftig hvorvidt det er riktig å bygge opp kopier av noe som en gang har eksistert. Det er på en måte en endring av historien. Ruinen av Frauenkirche var ikke bare vært et symbol på Dresdens lidelse men også et symbol på Tysklands skyld for alle lidelsene under 2. verdenskrig.
De aller fleste tilintetgjorte bygningene var godt dokumenterte, og under torva lå kjellerne og dermed grunnlaget for planløsningene. Resultatet har blitt å kombinere det moderne uttrykket med det gamle. Bygninger som var særdeles viktige historisk og arkitektonisk sett er blitt gjenreist som tro kopier, ofte med mange innfelte originale fragmenter. Bygninger som ikke var tilsvarende viktige har blitt gjenreist med moderne fasader men med tilknytning til det opprinnelige volumet. Byen har fått igjen noe av sin originale identitet.

Dresden Neumarkt rekonstruert fra ca. 1990 og frem til i dag.

Også bygninger fra DDR-tiden er blitt tatt godt vare på. Nylig ble kulturpalasset fra 1969 (som huser Dresdner Philharmoni) gjenåpnet etter flere år med restaurering og utbedring. Man har sett verdien av å ta vare på alle typer bygg som er viktige for sin samtid, og i Dresden er man stolte av DDR-arkitekturen.

Semperoper av Gottfried Semper, ferdigstilt i 1879.

Noen må likevel ha hatt anelser om at Dresden skulle komme til å bli bombet. Alle kunstskattene ble fraktet bort fra byens sentrum, og mer enn 95% av kunstskattene fra August der Starkes epoke er i dag godt bevarte. I kunstgalleriene kan man beundre mesterverk fra alle epoker, og i Semperoper holder verdens eldste symfoniorkester til (Sächsische Staatskapelle Dresden grunnlagt 1548). Byen har verdens største samling av autentiske hjuldampere, hvorav ni av dem er mer enn hundre år gamle. Disse går i faste ruter fra tidlig om våren til utpå høsten. En reise i naturskjønne omgivelser på Elben med sine vinslott og borger er en fantastisk opplevelse. Dresden er igjen blitt et reisemål, og det anbefales å besøke denne byen.

Gammel hjuldamper på Elben under hengebroen Das Blaue Wunder fra 1893

Bilder: © Bildagentur Zoonar GmbH (1), Scirocco340 (2), Beckart (3), MarinaDa (4), Helge Myhra (10), Vladimir Mucibabic (11), Leos (12), Como (13), Peter Probst (red) (14), Shutterstock

YOU MIGHT ALSO LIKE

LEAVE A COMMENT